Hvordan det går med meg

Det er en veldig spesiell tid vi er i nå som Korona viruset herjer. Det er kjedelig når alt er stengt, men jeg synes egentlig det går overraskende greit. Barnehagen er jo egentlig stengt, men siden jeg er alenemor spurte jeg om å få lov til å ha Nicklas i barnehagen. Det fikk jeg lov til ,så han er i barnehagen mandager, onsdager og fredager fra 09.00 til 14.00. Det er utrolig godt med den alenetiden jeg kan få.

Siden jeg og Nicklas blir værende mye hjemme har jeg bestilt litt diverse påskegreier, så vi kan lage litt pynt. Nicklas hadde bursdag 10 mars også, så jeg har kjøpt litt nye leker til han. Det går veldig greit å ha han hjemme. Det er så utrolig fint vær ute om dagen, så vi er mye ute å leker i hagen.

På onsdagskvelden klarte jeg å skalle i en IKEA hylle på soverommet når jeg skulle legge Nicklas for å sove for kvelden. En blå figur datt ned og knuste, og jeg har slitt med hodepine etter det. Jeg mistenker at jeg kanskje har en mild hjernerystelse. Samme kvelden som jeg skalla, så ble jeg litt kvalm og brakk meg. Og siden hodepinen varer så lenge, så må jeg prøve å ta det så med ro jeg kan. Jeg begrenser tv titting, og generelt skjermbruken.

Sånn helt ærlig – jeg synes faktisk det er koselig å ha Nicklas mer hjemme nå enn før. Det lærer meg, og sikkert mange andre foreldre også, til å være kreative. Finne på nye ideer og løsninger til hva man skal finne på.

Jeg håper Koronaviruset gir seg før 17 mai, og at det ikke varer helt til sommeren! Jeg tar en dag av gangen, og gjør det beste jeg kan, for å få en finest mulig dag! Håper alt står bra til med deg.

Tips til deg som føler deg ensom

Føler du deg ensom og alene? At det er bare deg selv, og at du ikke har noen rundt deg? Sitter ofte alene og aner ikke hva du skal gjøre?

Hentet fra unsplash.com

Du må lære deg og like å være i ditt eget selskap. Jeg vet det er vanskelig, men for at du skal slutte å føle på ensomhet, så må du finne ut hva du kan gjøre for å trives i ditt eget selskap.

Her er noen tips og råd til deg:
Finn deg en hobby. Hva liker du å gjøre? Hva er du interessert i? Liker du å skrive? Lese bøker? Gå turer? Strikke? Det er viktig å ha noe du liker å gjøre, for det gir deg positiv og økt energi.
Ha noen å prate med. Når man føler seg ensom, så er det godt å ha noen å prate med. Når man sitter mye alene, så har tankene lett for å komme. Tankene kverner, og det gjør deg deprimert. Det kan være noen i familien, en nær venn eller noen du føler du har god kjemi med. Noen du har god relasjon til. Det som er viktig er at du har tillit til personen, og at du tørr å være åpen og ærlig om det som plager deg.
Skriv takknemlighetsdagbok. Skriv ned 3 ting hver dag, enten hver morgen eller hver kveld. Ting du er takknemlig over. Det hjalp meg mye når jeg følte meg ensom, og når jeg var deprimert. Det lærte meg å sette pris på de små tinga i hverdagen som man ikke fokuserte så mye på tidligere. Det får deg til å tenke på små detaljer du er takknemlig over.
Skriv notater/dagbok. Finn frem penn og papir. Skriv ned det du tenker og føler. Å få skrevet det ned på papiret kan være god terapi i seg selv.
Fysisk aktivitet. Kom deg ut. Gå deg en tur. Frisk luft er godt for kropp og sjel. Legg gjerne merke til detaljer rundt deg når du er ute og går tur også. Hvordan er været idag? Hva hører du? Ser du noe nytt hos naboen? Bruk sansene dine.
Mat og drikke. Husk å spise og få i deg nok næring. Uten mat og drikke duger helten ikke. Det er viktig.

Lyst til å lage onlinekurs

Jeg har lenge ønsket å lage ett onlinekurs. Ett onlinekurs som skal være rettet mot de som sliter psykisk. Husker jeg startet på å forme kurset i desember, og nå frister det å finne det frem igjen. Jeg har funnet ett passende navn til kurset. Jeg ønsker at det skal hete «Bli en bedre versjon av deg selv». Synes det passer veldig bra til det jeg ønsker å formidle i kurset.

Jeg vil at kurset skal ha fokus på det å bli bedre kjent med deg selv som person. Kartlegge seg selv litt. Kanskje finne ut av noe som man ikke har vært klar over. Jeg tror at om man kjenner seg bedre, så er det også enklere å gjøre noe med psyken.

Håper å få onlinekurset mitt ferdig i løpet av 2020! Jeg jobber masse med det, og gjør alt jeg kan for at det skal bli så bra som overhode mulig!

Vær din egen sjef for ditt liv

Hentet fra pixabay

Våg å ta plass. Tørre å være deg selv. Våg å vise din kreativitet, din personlighet og dine ideer. Våg å legge igjen spør i livet ditt. I din hverdag.

Følg ikke andres stier. Gå heller din egen sti. Gå der du ønsker å gå. Lag en sti med dine spor.

Du er sjefen i ditt eget liv. Fokuser på det positive i livet ditt. Skap gode følelser med dine egne tanker. Gode følelser gir deg positive tanker. Sørg for å ha positive mennesker og inspirasjonskilder rundt deg. Velg de omgivelsene som støtter deg, og som unner deg å ha det bra.

Jobb med deg selv. Jobb for å bli en bedre utgave av deg selv. Sett deg mål, og ha drømmer. «Jeg kan». Du kan hvis du vil. Fortell deg selv at du kan nå dine mål. Våg å prøve nye ting. Å prøve nye ting gir deg mestringsfølelse. Gjør det du liker å gjøre, og som gir deg energi.

Følg magefølelsen uansett hva som skjer.

Du har ansvar for ditt eget liv. Du er din egen sjef. Lag deg det livet du ønsker deg.

Nedbemanning i kommunen

Bildet er hentet fra pixabay.com

I går fikk jeg en trist beskjed. Jeg ble skikkelig forbanna når jeg fikk høre det, rett og slett. Nå legges dagsenteret til psykisk helse i min kommune ned. Vel, vi som benytter oss av dagsenteret fikk tilbud om det skulle være oppe en hel dag, eller to halve dager. Det er jo ingenting!! Jeg er så frustrert, trist og lei meg. Så mange følelser på en gang.

Ikke bare på vegne av meg selv, men alle andre som benytter seg av dagsenteret også, så er dette veldig trist. På dagsenteret har det vært ulike aktivitets grupper som hobbygruppe, matlagingsgruppe, turgruppe, strikkegruppe, tanker og refleksjonergruppe og hobbygruppe. Det har også vært drop in hvor folk har hatt muligheten til å komme uten å melde seg på noe gruppe. Mange har hatt god nytte av å være der. Ha ett møtested hvor man kan være sosiale. Ha noen å prate med. Det å være sosial når man sliter psykisk er alfa omega. Det hjalp meg mye da jeg slet psykisk, og skulle få det bedre med meg selv.

Jeg synes alltid det har vært godt å ha noe å gå til når jeg har hatt behov. Nå har jeg ikke det tilbudet lenger. Jeg brukte det stedet, for å komme meg ut å være sosial. Drikke kaffe, strikke og prate med de andre som var der. Jeg har ikke så stor vennekrets, så det å ha den muligheten har vært gull verdt for meg.

Nå må rådmannen i Lunner skjerpe seg. Hvor har pengene blitt av? Har alt gått til det nye sykehjemmet som kommer på Harestua? Nå nylig har det vært så stor fokus på selvmord etter at Ari Behn tok sitt eget liv. Hva tror du vil skje med oss i Lunner nå som vi ikke har noe sted å gå til lenger?

Det skal ikke være sånn! Noe MÅ gjøres!

Februar

Det er februar allerede. Hvor blir det av tiden? Jeg merker at tiden går alt for fort. Starten på 2020 har ikke vært helt som jeg så for meg at den skulle være. Det har vært mye sykdom på starten av året, og nå sliter jeg med vondt bryst og stygg hoste. Jeg håper virkelig det går over snart.

Jeg har ikke fått jobbet med mine mål i det siste. Kun fokusert på å ta vare på meg selv, og ta vare på Nicklas. Jeg driver fortsatt og skriver bok, men jeg er ikke helt fornøyd med det jeg har skrevet til nå. Har lyst til å gjøre det om, og starte litt på nytt. Mulig jeg lar bare det bli ett langtidsmål, og at jeg heller skal fokusere på andre ting. Jeg har jo fortsatt planer om å lage onlinekurs, og nå har jeg lyst til å fortsette med podcast som jeg startet opp med for ett par år siden.

Tenkte jeg bare måtte skrive noen ord nå. Det er lenge siden siste blogginnlegg fra meg. Jeg glemmer av hele bloggen. Har vurdert litt å slutte å blogge også, men jeg får se. Den blir uansett ikke slettet.

Håper du har en fin start på februar!

Iblant føler jeg på ensomhet

Selv om jeg har det bra med meg selv, og har en sønn, så kan jeg ofte føle på ensomhet. Samtidig som jeg prøver og ikke tenke på det, for det handler jo egentlig litt om hva man gjør det til. Jeg er veldig glad i å være alene, men iblant må jeg faktisk ta meg sjøl i nakken. Komme meg ut å treffe andre. Det å være sosial med andre synes jeg er viktig.

Iblant kan jeg føle veldig på ensomhet. En gang iblant tenker jeg tilbake til oppveksten min på Grua. Der hadde jeg mange venninner å være sammen med. Jeg husker ihvertfall vi var mange på bursdagene våres i klassen. Når jeg flyttet til Roa, så ble jeg lei meg. Jeg mistet jo alle vennene jeg hadde. Det var når jeg byttet skole mobbingen startet også!

Hentet fra pixabay

Jeg kan ikke huske å ha hatt en vennegjeng som har vært samlet hvor vi har gjort koselige ting sammen. Skulle så ønske jeg hadde en vennegjeng. En fast gjeng jeg kunne treffe en gang iblant. Ikke bare å treffe en person, men flere. De fleste vennegjenger blir jo som regel dannet når man går på skolen. Enten det er folk du har gått i klasse med, vært russ sammen med eller andre ting.

Hvor kan jeg få meg en vennegjeng nå da?

Beklager stillheten

Hentet fra pixabay

Jeg må bare beklage for at jeg har vært så stille på bloggen i det siste. Har vært i tvil om jeg skulle fortsette å følge drømmene mine eller ikke. Det har vært ett kaos oppi hodet. Så mange prosjekter og ting jeg vil lage på en gang. Det tappet meg veldig for energi. Men jeg har bestemt meg. Jeg skal fortsette å følge drømmen.

Nå for tiden går det mye i skriving. Jeg jobber med en bok jeg håper at jeg en gang kan gi ut. Det var egentlig meningen å lage onlinekurs, men nå er det bokskriving som jeg brenner mest for. Derfor går jeg for det. Jeg har skrevet 16 siden nå, så det er en utrolig god start. Har mye på hjertet for tiden, så skrivingen går igrunn ganske greit. Må bare bli flink til å ta pauser, og huske på å ta vare på meg selv også.

Har sittet og skrevet i ett par timer nå, så nå tar jeg helga. Får fortsette mer på boka senere når jeg får tid.

Jeg har tenkt at boka skal inneholde 2 deler. Den første delen handler om meg og min oppvekst. Hvordan det var å slite psykisk for min del. Del 2 skriver jeg om ulike temaer, og ting som jeg føler er lærerikt. Erfaringer og det jeg har lært etterhvert som psyken har blitt bedre. Jeg håper virkelig dette går den riktige veien, og at det en dag kan bli en bok. Det hadde vært så moro å få den drømmen oppfylt.

New week

Endelig er det mandag. Ny uke med nye muligheter. Det nye året er i gang. Hvordan har starten på 2020 vært for deg? Helt ærlig, så har min start ikke vært så bra som jeg hadde håpet. I det siste har jeg merket at jeg har vært veldig sliten, og hatt lite energi. Jeg tror mye skyldes været. Jeg tror også at det har mye at jeg har vært så stressa. Jeg er så ivrig etter å jobbe, for jeg har så mye jeg har lyst til å gjøre. Så mange spennende prosjekter, og så mye jeg ønsker å produsere. Også står jeg der uten en plan, og bruker masse energi til å gjøre ingenting. Aner ikke hvor jeg skal starte, og har ikke laget en konkret nok plan. Også driver jeg ofte med flere prosjekter på en gang, og så blir det bare kaos. Ett stort kaos, faktisk.  Jeg prøver å kjenne etter hvilket prosjekt som roper mest etter meg, men det endrer seg fort.

I dag startet jeg morgenen med å skrive. Jeg har en drøm om å gi bort en bok, men jeg føler allikevel jeg ikke har nok å skrive. Mye av det jeg vil skrive vil jeg også ha i kurset mitt også, så her må jeg tenke ut en god plan. Nå er det jo ikke sånn at jeg skal bli boka i dag, så jeg har fortsatt god tid.

I dag skal jeg bare bruke tiden på å slappe av, dusje og en tur til legen. Eller så må jeg handle inn litt mat. Jeg skal også gjøre lekser. Jeg liker rolige mandager med en myk start på uka.

Håper du får en strålende mandag!

Avhengighet av sosiale medier

Hvorfor er det ingen som skjønner det? Hvorfor er det ingen som forstår at det er skadelig å være på sosiale medier på lang sikt? Greit, det er enkelt. Jeg skjønner det er veldig bra på mange måter, men allikevel er det veldig avhengighetsskapende. Det er sånn dagens teknologi har blitt. Men hvorfor har det blitt sånn? Hver dag legger folk ut bilder av seg selv, og livet sitt. De deler gjerne bare det «perfekte» liv, men det er jo ikke egentlig sånn det er.  Ingen liv er rosenrødt, og bare fylt med glede og latter. Man møter faktisk på nedturer. Hvor man er deppa, trist og møter utfordringer som kan være vanskelige. Det er nemlig det som kalles å være ett menneske.  Folk deler det «perfekte» liv for å få aksept. Aksept på at de er bra nok. Bra nok akkurat som de er.

Da jeg vokste opp fantes ikke facebook, snapchat eller instagram. Da gikk vi fra dør til dør, og banket på til hverandre. Vi fant på ting sammen, og hadde det koselig. Vi var sosiale sammen i form av lek og moro. Sommer som vinter. Jeg husker jeg var ute fra morgenen til kvelds.

Skal vi kontakte noen nå, så skjer det over nettet. Det kan skje via messenger som hører til facebook, eller så tar man ett bilde, og sender det på snapchat. Eller man kontakter hverandre på andre sosiale kanaler.

Jeg synes det er skremmende dette med sosiale medier. Hvor lett det er å være avhengig. For min del føler jeg at jeg må være pålogget hele tiden, for folk forventer å få ett svar hvis noen sender deg en melding, trykker liker eller legger igjen en kommentar. Tenk om jeg går glipp av noe!? Tenk om jeg ikke får med meg det nyeste bildet og innlegget som personer som inspirerer meg deler? Det hadde jo vært krise!  Det har sånn dessverre har blitt.

Hvordan vil dette utvikle seg? Det er jo ikke rart at ungdom sliter med å bli akseptert, og hvor det kreves mer av ungdommer. For har du ikke de kuleste merkeklærne, og ikke er oppdatert på sosiale medier, da er du ikke bra nok. Jeg skjønner godt at flere og flere sliter mer og mer psykisk, for det stilles altfor mange krav på ulike arenaer. Det er nok absolutt sånn på sosiale medier også!