Hverdag

Hvordan det er å være alenemor nå

Min flotte sønn

Nå er Nicklas 17 mnd gammel. Tida flyr – det er det ikke noe tvil om. Jeg merker at nå som han begynner å bli eldre, så begynner det også å bli litt mer krevende. Han har begynt å trasse litt. Det hender han har noen perioder hvor han legger seg ned å surver. Det er vel noe man bare må igjennom det også. Alle dager er jo forskjellige. Han øver seg jo på å uttrykke følelelsene sine bedre, og få mer kontroll over de.

Han har gått i barnehagen siden mars, og jeg får veldig positive tilbakemeldinger om at han er så flink. Han forstår mye, og nå prater han veldig masse. Noen ord iblant, men mest babyspråk ennå. Jeg tror ikke det er lenge til før han begynner å prate.

Jeg stortrives i mammarollen. Noen dager går det selvfølgelig bedre enn andre, men jeg synes det er koselig. Jeg føler jeg får brukt hverdagene på noe som gir mening. Livet med barn er koselig. Han er veldig glad i å sitte på fanget og kose om dagen. Spesielt om morgenen når vi står opp. Det synes jeg er så kos, så jeg nyter det nå mens jeg kan.

Det går i 100 hele tiden, og det er jeg glad for. Det beviser at jeg har en frisk og rask gutt. Han liker best å leke, både inne og ute. Men jeg har også lagt merke til i det siste at han begynner å bli litt mer interessert i barne tv. Eller så er han stort sett alltid blid og smiler. Skikkelig sjarmør.

Når jeg leverer og henter han i barnehagen har vi begynt å gå, istede for å ta vogna. Det går kjempefint. Han er så flink til å leie meg når vi går, og det er ett godt eksempel på at han begynner å bli eldre.

Jeg storkoser meg hver dag. Gjør så godt jeg kan, og mer får jeg ikke gjort. Det er herlig å være mamma.

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *