• Tanker og meninger

    Nakenbilder spredt på nett

    Dette er ett tema som nylig har blitt pratet om i forbindelse med Nora Mørk saken som har blitt omtalt på nyhetene. Jeg må bare si en ting først, og det er at jeg støtter Nora 100 % i denne saken. Nettopp fordi jeg har opplevd dette selv, og vet hvordan det er.

    Nå skal jeg være såpass ærlig med dere!! Ja, jeg har hatt nakenbilder av meg ute på nett, og ja, jeg har vist meg naken på webcamera på diverse chatter. Men, det skjer ALDRI igjen! Nettopp fordi jeg oppdaget at noen hadde filmet meg, og som hadde lagt det ut på en nettside. Det hadde spredt seg raskt. Flere tok kontakt, og sa de hadde funnet både bilder og videoer av meg. Egentlig så brydde jeg meg ikke noe særlig om det der og da, for kropp er jo naturlig. Alle har jo sett en naken kropp før. Det er ikke særlig kult å se datter, kusine eller nær slekt naken på bilder som alle kan se. Eller hva?

    Dessverre så er det alltid noen der ute som skal ødelegge. ALLTID. Jeg vet ikke hva disse personene tenker når de holder på slik, men noe er det. Hva er så kult å få tak i nakenbilder av Nora Mørk for eksempel?? Eller generelt en annen kjent person? Har dere ikke sett en naken kropp før? Alle har vel sett det?? Alle har vel sett pupper, fitte, rompe og pikk før? Det er helt naturlig med nakne kropper..

    Hva tenker du som deler nakenbilder av andre kvinner på nettet med andre du ikke kjenner? Hvordan ville du selv ha følt på det om jeg delte bilder av deg? Tenk om jeg fant ut noe om deg som ødela karrieren din? Som gjør at du mister jobben, eller tenk om jeg finner ut at du er utro mot kjerringa, og deler det med hun?  Prøv å tenk deg selv hvordan  det ville vært hvis du hadde vært i samme situasjon. Ikke særlig kult, eller hva?

    Og det er en ting som plager meg! Jeg vet det har vært en sak om det tidligere, men hvorfor klarer ikke politiet å stenge ned slike nettsider… Da tenker jeg spesielt på en nettside som kaller seg annonib. Du finner nettsiden HER..  Ett eksempel på en nettside hvor det fort blir spredt nakenbilder av jenter!

    PS. Pass på jenter! Vær forsiktig med hva dere legger ut, og sender til andre!
    Det skulle ikke ha vært lov med slike sider her i Norge!! Gjør noe da!! Ikke bare sitt å se på!!

    Charlotte 

  • Tanker og meninger

    Å fokusere fremover

    Noe som er utrolig viktig, og som jeg har lært meg er å tenke fremover. Ikke tenke på alt som har skjedd tidligere.  Det er kanskje lettere sagt enn gjort. Jeg skjønner at noen synes det kan være vanskelig. Vi alle har minner fra fortiden vi ikke glemmer, men det er viktig å se fremover allikevel. Skal man sitte å tenke og fokusere på alt som har skjedd før, så kommer man ikke lenger her i livet.  Det var vel akkurat denne “feilen” jeg gjorde, og som gjorde at jeg slet en del psykisk.  Mye av det som hadde skjedd tidligere gikk og gnagde oppi hodet mitt, og alt jeg tenkte på var kun det fæle og negative som hadde hendt meg.

    Etterhvert som tiden gikk fulgte jeg med på webinarer og livesendinger på facebook fra ulike gründere. Det handlet om å leve her og nå, sette seg mål og jobbe mot og nå dem. Jeg tror det er mye av grunnen til at jeg har kommet meg videre i livet. Det hjalp meg. Jeg begynte å snu alt det negative over til noe positivt. Ble en optimist med tiden, kanskje.  Jeg har ett helt annet syn på ting enn det jeg har hatt før. Nå tenker jeg positivt, og gjør det beste ut av det der og da.  Tar en dag av gangen. Samtidig som jeg ser fremover, og planlegger litt frem i tid også.

    Prøv å fokusere fremover, og ikke på fortiden din! Tenk heller og jobb fremover. Hva er vanskelig nå? Er jeg fornøyd med livet jeg lever nå? Hva kan jeg gjøre annerledes? Hva kan jeg gjøre for at det blir bedre? Hvor er jeg om 5 år? 10 år?  Det er mange spørsmål du kan stille deg selv.  Og hver gang du kommer med en negativ tanke.. Prøv å snu det! Si det gjerne høyt også! Det hjalp meg! 

    Charlotte 

  • Tanker og meninger

    Oppnå drømmene sine

    Jeg har så mange drømmer. Så mye jeg har lyst til å oppnå, men jeg er ikke tøff nok. Det blir bare med tanken. Jeg hater å gå ut av komfortsonen. Liker best å være der jeg føler meg trygg. Hvordan skal jeg da klare å utvikle meg som person? Hvis jeg ikke skal våge å gå i de ukomfortable situasjonene.  Jeg må jo utfordre meg litt. Det er ikke alltid jeg har en god nok konkret på hva jeg skal gjøre heller – der har jeg ett problem.

    Jeg drømmer jo blant annet om å skrive bok, bli Coach og jeg har lyst til å hoppe i fallskjerm. Jeg har lyst til å reise til Australia og Paris. Det er liksom så mye jeg har lyst til. Skal det aldri bli virkelig? Hva må egentlig til? Jeg føler at livet mitt til nå har vært basert på uventede handlinger som har dukket opp underveis i livet. Ingenting av det har vært planlagt overhode, men så må man jo bare gjøre det beste ut av det der og da. Det gjelder jo med oss alle. Alle møter oppturer og nedturer her i livet, Man må bare prøve å gjøre det beste ut av det.

    Jeg tror jeg må bli flinkere til å følge hjertet. Stå på, og gjøre det jeg brenner for. Men så dukker opp ett nytt problem opp igien – og det er at jeg kan endre tankesettet ganske fort. Finne nye interesser og andre ting jeg ønsker å satse på. Dette kan skje ganske fort. I det ene øyeblikket vil jeg jobbe med mennesker, og hjelpe dem. Tenker da på det å være Coach. I det andre øyeblikket så finner jeg på noe annet som virker spennende.  Satse på fotografering for eksempel. Også går det en stund så endrer den meninga seg helt totalt. Da kan jeg ha funnet noe annet igjen som virker kjempespennende, og som jeg vil finne mer ut av. Det er liksom ikke faste ting jeg klarer å ha fokus på. Jeg er mer en person som ønsker å variere, og gjøre forskjellige ting.

    Nå skal jeg uansett konsentrere meg om en ting jeg alltid har drømt om – nemlig det å bli mamma. Nå er det svangerskapet og guttungen som venter som er i full fokus. Endelig blir i hvert fall EN av mine drømmer til realitet.

    Charlotte 

  • Tanker og meninger

    Den som gir seg er en dritt

    Reis deg opp. Ikke la tankene vinne over deg. Du er så mye mer verdt enn du tror. Du ble skapt på denne jord for å leve, og for å ha det bra. Du er ett menneske som fortjener å ha det godt her i livet. Ett liv er bygd opp med både oppturer og nedturer. Utfordringer, sorg og smerte. Ingen har ett liv hvor alt er perfekt og går på skinner. Man møter motgang, opptil flere ganger. Det handler om hvordan man skal klare å takle dem. 

    Jeg har slitt mye psykisk. I flere år. Det er først nå jeg kaller meg «frisk» , for jeg har lært meg å finne gleden i hverdagen, og måter å takle motgang på når de treffer meg i trynet. Veien har vært langt å gå, men jeg ga aldri opp. 

    Daglig er jeg innom bloggere som sliter. Jeg kjenner folk som sliter psykisk også. Jeg skulle så ønske jeg klarte å hjelpe dem, men jeg får dessverre ikke gjort noe annet enn å støtte dem. De må gjøre noe med det selv. Ja, for alt sitter i hodet. Hvordan du tenker, og hva du velger å gjøre når de depressive tankene dukker opp. 

    Her er allikevel noen tips som jeg ønsker å gi deg;

    Har du mange tanker? Mye rot og kaos opp i hodet ditt? Sett deg ned, finn frem penn og papir og skriv alt ned.

    Hver gang en negativ tanke dukker opp, så snu den om til noe positivt. For eksempel; «I dag kommer det til å bli en ræva dag». Snu det, og fortell deg selv «I dag kommer det til å bli en bra dag». Si det gjerne høyt.

    Fortell positive ting til deg selv i speilet. Gå på badet om morgenen. Titt i speilet, se på deg selv, og fortell til deg selv at du er bra nok, jeg er pen, i dag kommer det til å bli en bra dag osv.

    Finn noen du føler deg trygg på, og snakk ut om det du tenker og føler. Det å dele det med noen er SÅ viktig. Å bære og slite på noe alene gjør det bare vondt verre

    Få profesjonell hjelp. Gå til psykolog, eller noe som hjelper deg. Her i min kommune har jeg samtaler med psykisk helse i kommunen, og det er gratis!

    Ikke gi opp! Jeg heier på deg! Husk at du er BRA nok akkurat som du er ♥

    Charlotte 

  • Tanker og meninger

    Å ta de rette valgene

    Tok jeg det rette valget, eller var valget jeg tok helt feil? Magefølelsen min virker litt usikker.  Jeg tenker mye på det om dagen. Hva skal jeg gjøre? Kanskje var det ikke riktig i det hele tatt? Jeg bruker tiden på å kjenne etter.  Kjenne etter hva hjertet mitt forteller meg. Kanskje var det ikke riktig, eller kanskje jeg bare må endre litt på måten jeg tenker på? Åhh, der ja. Få det ut. Å gråte er bare sunt. Det er lov.  Man føler seg så mye bedre etterpå.

    Jeg har nå gått i flere dager og tenkt på det samme hele tiden, men jeg har nå klart å snu alt det negative til det positive. Bare prøv selv.  For hver setning du sier som er negativt, så snu det til det positive.

    Eksempler;
    –  I dag er det en ræva dag – Dagen i dag kommer til å bli så bra
    – Jeg får det ikke til – Jeg skal få det til.  Dette klarer jeg!

    Greit, jeg tror du skjønner tegninga her.

    Det jeg prøver å fortelle med dette innlegget er at du må ha trua på deg selv, og følge magefølelsen din. Alt handler om DEG. Du er DU som avgjør og bestemmer hvordan du ønsker at livet ditt skal være. Vi rundt deg kan bare støtte deg på veien å heie på deg. Det er du som må gjøre jobben.

    Jeg tror vi fleste kjenner på det om vi har gjort ett feil valg. Vi merker det på hele kroppen. Det gjelder å ta de riktige valgene!

    Charlotte 

     

  • Tanker og meninger

    Alle reiser til syden

    Jeg er så utrolig misunnelig på de som har mulighet til å reise på ferie.  De som har mulighet til å koble av skikkelig, og bare reise bort.  Daglig ser jeg bilder hvor folk er i syden. Enten så ser jeg bilder hvor de soler seg på stranda, eller så spiser de god mat med noe godt i glasset.  Jeg blir rett og slett deppa av å se slike bilder. Selvfølgelig unner jeg alle å reise på ferie. Men når man selv ikke har råd til noe ferie, så klart blir man da misunnelig.. Veldig misunnelig.

    Jeg har også lyst til å reise bort. Bort fra leiligheten, nyte sola og sommeren på en helt annen plass en akkurat her hjemme. Koble av og lade batteriene. Men jeg har dessverre ikke råd. Jeg er en slik naver som mange andre er.  Men jeg håper at jeg en dag får råd til å reise til utlandet jeg også. Jeg må også være ærlig om en ting. Det gir meg motivasjon til å finne meg noe å gjøre. Finne meg en jobb. Tjene mine egne penger.

    Jeg sitter også og tenker på alle de som faktisk har det mye verre enn meg også. De som ikke har tak over hodet og som lever i de fattige strøk. De som ikke har mat på bordet. Takket være NAV kan jeg bo alene, og jeg får penger til mat. Denne muligheten har ikke alle, men det har jeg.

    Jeg har bestemt meg allikevel for å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Få til noen små turer hit og dit. Ikke sitte å deppe selv om jeg er sykt misunnelig på de som kan reise på en skikkelig ferie.

    Jeg håper du har en nydelig sommer, og at du nyter ferien din. Enten det er hjemme, på hytta, i utlandet eller hvor du enn befinner deg!

    Charlotte 

  • Tanker og meninger

    Jeg er SÅ glad

    Jeg er så utrolig glad og takknemlig. Hva har egentlig skjedd? Jeg føler ikke at jeg sliter noe særlig psykisk lenger. Denne følelsen er ny for meg. Kan ikke huske sist jeg følte det sånn.  Jeg har slitt i så mange år nå. Kanskje tiden har kommet til at jeg nå skal få det bra med meg selv? Det er jo selvfølgelig bare positivt! Jeg tror at grunnen til at jeg har det så bra, er at nå bor jeg på en plass jeg stortrives. Jeg er mye sosial med venner og familie, og får derfor ikke tid til å tenke så veldig som jeg gjorde før. Før satt jeg mye alene, og stengte meg inne. Men nå har jeg en god balanse på det. Jeg går også på møter hvor jeg får hjelp av Hadeland IPS for å hjelpe meg ut i arbeid. Det er tilknyttet til NAV.

    For en liten stund siden sluttet jeg også å gå på DPS. Jeg følte ikke at jeg hadde behov får å reise dit lenger. De 3 siste gangene ble det mye av det samme som jeg pratet med hun jeg prater med i psykisk helse. Følte vi satt mye og pratet om været også. Da gikk jeg dit egentlig hver 14 dag, og sa det holdt en gang i måneden. Men jeg så rett og slett ikke behovet, og sluttet. Jeg klarer meg fint med samtaler kun med psykisk helse nå.

    Jeg går fortsatt på medisiner, men det føler jeg er helt nødvendig for at jeg skal fungere. Jeg går på antidepressiva og bruker serequel for å få sove. Serquel stopper tankene, så jeg får sove. Jeg har så lett for å ligge å tenke på alt mulig når jeg får lagt meg, så den tabletten er gull verdt for meg!

    Nå håper jeg at jeg snart får meg en jobb, så jeg får noe å gjøre. Jeg føler meg så motivert for å jobbe nå, og jeg er så klar! Problemet er bare det at jeg aner ikke helt hva jeg vil jobbe med. IPS legger stor vekt på hva man selv ønsker å jobbe med, men jeg synes det er vanskelig. Synes ting tar litt for lang tid, men men. Jeg skal bruke sommeren å tenke litt hva jeg kunne ha tenkt meg å jobbe med.

    Jeg har det ihvertfall veldig bra om dagen, og har nesten aldri tid til å blogge lenger! Men jeg må bare få skrevet litt iblant. Klarer ikke slutte helt!

    Charlotte 

  • Tanker og meninger

    Nakenhet

    Å være naken er helt naturlig. Alle er vandt med å se en pupp, lår eller underliv. Barn ser det tidlig. De ser foreldrene nakne, og det er jo helt greit. Alle bærer en kropp. Kvinner er kvinner og menn er menn. Det å være naken burde folk ha gjort enda mer, og folk burde ikke synes det er så tabu og flaut. Hvorfor er det ikke greit å sole seg naken i hagen? Tenk om naboen ser deg. Tenk om de ikke liker det, men det de ser en kropp og kroppsdeler de garantert har sett før. Når sola skinner som mest har jeg mest lyst til å ligge naken, for å unngå skiller på kroppen. Men jeg tørr ikke. Tenk om naboen ser meg!! Hvorfor kunne ikke nakenhet i slike situasjoner være greit? Man er jo naken i sitt eget hjem og hage.  Jeg synes kropp er fantastisk. Det er naturlig. Alle er forskjellige. Noen er slanke, og noen har litt kilo ekstra. Hvorfor kan vi ikke bare akseptere det, og godta det? Hvis fru Hansen vil sole seg naken i hagen sin, så må hun da for pokker få lov til det. Hadde jeg vært naboen til fru Hansen så hadde jeg synes det var helt greit.

    Nakenhet skulle ha blitt akseptert mye mer! 

    Charlotte 

  • Tanker og meninger

    Å sette av tid til familien

    Jeg kom plutselig til å tenke på det. Hvor viktig familie faktisk er. Hvor mye vi glemmer familien midt opp i en travel hverdag. Hvor lite som skal til for å vise at vi bryr oss om hverandre. At vi alle bør sette av mye mer tid å tilbringe tid sammen med de nære og kjære. Du vet plutselig ikke når de er borte. Borte for alltid.

    Jeg blir så redd når jeg hører mine besteforeldre har vært dårlig. Blir de så syke at det går mot slutten? Dør de i dag, i morgen om en måned eller ett år? Det er det ingen som vet. Det kan plutselig skje. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg skal bli flinkere til å ta kontakt med besteforeldrene mine, og besøke de mye oftere. Det betyr mye for meg selv, og det betyr mye for dem. Jeg har lenge tenkt på om jeg skulle bruke hver søndag til å ringe rundt, og ha det som en dag hvor jeg setter av tid til dem. Spesielt de eldste i familien. Men det er like mye verdt å ta vare på all familie man har.

    Jeg tror at det å sette av familien å besøke hverandre er noe vi alle kan bli flinkere til. Midt opp i en travel hverdag har man lett til å fokusere på seg selv, kjæreste/mann og barn.

    Er du flink til å besøke din familie? Er dette noe du kan bli flinkere til? 

    Charlotte 

  • Tanker og meninger

    Er du flink til å si nei?

    Jeg husker før da jeg var litt yngre. Det å si nei var ett ukjent svar for meg. Jeg svarte ja til alt jeg ble spurt om. Var redd for å si ifra. Redd for å få kjeft. Redd for hvordan den andre parten ville reagere. Jeg var opptatt av å hjelpe alle andre rundt meg, for det ga meg glede. Uten å ta hensyn for meg selv. Det førte til at jeg ikke fikk gjort noe av det jeg ville selv. Fokuserte kun på å hjelpe andre. Det ga meg utrolig mye der og da, men jeg savnet å gjøre det JEG hadde lyst til.

    Etterhvert fant jeg ut at jeg måtte kjenne mine begrensninger. Ta hensyn til meg selv, og ikke alle andre. Jeg begynte å si nei oftere. Gjorde det jeg hadde lyst til, men samtidig hjelpe andre når det trengs. I dag har jeg blitt mye flinkere til å takke nei på en høflig måte. Jeg er fortsatt like glad i å hjelpe andre mennesker rundt meg, men når jeg ikke fikk den samme hjelpen tilbake måtte jeg tråkke ned foten og sette en stopper på det.  Jeg har blitt mer bevisst på hvem som er mine virkelige venner, og ikke. Hvem jeg kan hjelpe, men samtidig vite at de er der for meg når jeg trenger hjelp til noe.

    Det å si nei kan være utrolig vanskelig. Men det er viktig at du følger hjertet ditt. Du har faktisk ditt eget liv som du må ta ansvar for. Jeg tror alle kan bli flinkere til å si nei. Vi har så lett for å si ja, og gjøre det man blir spurt om. Men hva gir det deg? Hva oppnår du med det?

    Mitt råd fra meg til deg;  Bli flinkere til å si nei! 

    Charlotte