• Hverdag

    Søndager

    Hvorfor er søndager så kjedelige? Hvorfor akkurat denne dagen? Selv synes jeg søndager er den mest kjedeligste dagen i uka, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Jeg kan jo gjøre akkurat det samme på søndager som alle andre dager.  Er det fordi de fleste butikker er stengt? Nå finnes det jo søndagsbutikker, så man får alltid tak i mat uansett.  Eller er det meningen at søndager skal være kjedelige hvor man bare tar livet helt med ro, og lader opp til ny uke?

  • Hverdag

    Jeg er sliten, men det er helt greit

    Jeg er så utrolig trøtt og sliten om dagen, men jeg tenker at det er helt greit. Det er lov. Det er jo helt menneskelig å være sliten.  Å være alenemor til tider kan være tøft.  Jeg synes det i grunn går veldig greit. Det er bare litt ekstra slitsomt nå som jeg er mer sliten og trøtt enn jeg pleier. Jeg har satt jobben litt på pause. Heldigvis har jeg en jobb som jeg kan styre helt selv, og jobbe med når det passer meg. Nå må jeg ha mer fokus på å pleie meg om kvelden når Nicklas sover.  Håper virkelig det snur, og at energien kan komme tilbake igjen snart. Det er så slitsomt når det er slik. Når jeg må bruke de få kreftene jeg har på sønnen. Men det er jo sånn det er. Det er sånn det skal være.  Jeg og han storkoser oss masse hver dag vi. Jeg må bare bli flinkere til å ta vare på meg selv opp i det hele.

    Krysser fingre og tær, og håper det snart snur om. Håper det blir bedre.  Jeg tar en dag av gangen. Mer får jeg ikke gjort.

     

     

  • Hverdag

    5 måneder gammel

    Det er helt utrolig. Hvor fort tiden går. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg kom hjem fra sykehuset, og nå er han allerede 5 måneder gammel. Det er morsomt å følge han opp. Se han vokser, og utvikler seg fra dag til dag. Gleder meg til å følge han videre i livet sitt. Se han bli eldre, og alt det som hører med. Det er så herlig å se han smile også. Ikke minst le. Barnelatter må være noe av det beste som finnes. Han er stort sett blid og fornøyd hele tiden. Jeg er så stolt. Stolt av å være mamma til denne lille sjarmøren her.

    Min lille prins <3

  • Hverdag

    Logg av

    Er det noe vi bruker mye tid på, så er det sosiale medier og nettet generelt. Alt skjer på nett. Alt skal være elektronisk. Vi kommuniserer med familie, venner og kjente via sosiale medier, betaler regninger i nettbanken osv osv.

    Er det noe alle kan bli flinkere til, så er det å logge av. Komme seg ut, og være sosiale. Skape nye øyeblikk, og få nye inntrykk. Mange klager på at de er ensomme. Det er deres egne feil at dere er ensomme. Dere velger å kaste bort tiden på å sitte inne å stirre i veggen. Kom deg ut. Gjør noe med det. Treff mennesker. Gjør noe du ønsker. Drit i det som skjer på nett en liten periode – ingen dør av det.

    Du har ditt eget ansvar over digg eget liv. Det er bare du som selv velger hvordan du ønsker å ha det.

  • Hverdag

    Juni

    Ny måned med nye muligheter. Denne måneden skjer det mye spennende. Nå til helga er det bursdag og konfirmasjon. Den 24 juni skal Nicklas døpes. Det gleder jeg meg kjempemasse til. Jeg gleder meg, men også veldig spent. Han blir nok kjempefin med dåpskjolen på.

    Eller så driver jeg og planlegger podcaster fremover. Håper å få den første klar til i morgen, men tørr ikke love noe med en liten gutt i hus.Sola skinner om dagen, og det er skikkelig sommertemperatur ute. Herlig med sol og sommer ☀️

    Hva slags planer har du for juni måned? Del gjerne med meg i kommentarfeltet!

  • Hverdag

    Podcast

    Nå har jeg bestemt meg for å prøve noe nytt. Nemlig podcast! Det er noe jeg lenge har ønsket å teste ut, og nå tar jeg steget ett skritt videre. Jeg prøver. Det skader jo ikke å prøve. Jeg har tenkt at det kanskje er lettere å lage podcaster, for da får jeg sagt det, og ikke skrevet det. Selv om jeg egentlig foretrekker å skrive. Man må jo gå litt ut av komfortsonen skal man utvikle seg som person.

    Jeg kommer til å prate om ulike temaer. Mye av det jeg har skrevet om før, men også nye temaer.

    Første podcast vil jeg prate litt om hvem jeg er, så dere kan bli bedre kjent med meg!

     

  • Hverdag

    Min fødselshistorie


    Bildene er tatt den dagen jeg fødte

    Det startet på fredag på kvelden. Slimproppen gikk. Det var når den hadde gått at jeg skjønte at det nærmet seg noe mer. Jeg ga beskjed til mamma, så jeg skulle bare ringe hvis det skjedde noe mer. Fredagskvelden gikk, og det skjedde ikke noe mer. Jeg gikk og la meg. På lørdag morgen våknet jeg tidlig. I 6 tiden. Det samme hadde mamma. Jeg hadde veldig vondt. Fryktelig nedpress, så jeg hadde vondt både foran og bak i ryggen. Jeg tok en dusj i tilfelle litt varmt vann kunne hjelpe. Det hjalp der og da, men var fortsatt vondt da jeg kom ut av dusjen. Jeg og mamma ble enige om at hun skulle hente meg, så jeg kunne være hos mamma i tilfelle det skjedde noe. Hun kom og hentet meg, og fødebagen til både meg og Nicklas ble med. Alt var pakket og klart.  Vi reiste bortom kiwi for å kjøpe rundstykker, så vi spiste en god frokost. Etter det slappet vi av på sofaen, så litt på tv og sov.  Tiden gikk, og plutselig begynte jeg å få rier. Jeg både satt, og gikk litt frem og tilbake. Gikk litt i trappene. Det kom flere og flere, og så til slutt ganske ofte. Mamma og jeg tok tiden, og vi fant ut at det gikk kortere enn 10 minutter i mellom. Jeg ringte sykehuset for å høre om jeg kunne komme på en sjekk. Jeg fikk beskjed om å komme 15.30.

    Da vi kom fram på sykehuset, og var på fødeavdelingen var klokka 15.15. Vi fikk beskjed om å vente litt. Jeg klarte ikke sitte, for jeg hadde så vondt. Jeg bare stod, og ventet. Synes det tok evigheter før de kom. Sikkert fordi jeg hadde så vondt. Vi ble vist inn på ett rom. Hvor de tok bånd rundt magen for å måle hjertelyden osv til lillegutt. Sjekket meg også nedentil, for å se hvor stor åpning jeg hadde. Da hadde jeg bare 1 cm åpning, så jeg fikk beskjed om å reise hjem igjen hvis jeg ville. Jeg synes at smertene bare økte og økte, så hjem ville jeg ikke. Jeg ville bli. Heldigvis fikk jeg ett rom etterhvert, og fikk bli. Det er jeg glad for nå i ettertid, for smertene bare økte og økte på. Det ble bare vondere og verre. Egentlig hadde jeg og mamma planer om og kanskje gå ut i Hønefoss å spise middag, men slik ble det ikke. Jeg pustet meg gjennom riene når de kom. Prøvde både ligge og stå. Lente meg over en prekestol. Det beste var å stå over prekestolen fant jeg ut etter å ha prøvd meg litt frem. Litt senere etter noen timer ble jeg sjekket igjen, for jeg hadde så vondt. Jeg hadde lyst på lystgass nå som smertelindring. Når de sjekket meg igjen, så hadde jeg vel bare 3-4 cm, og fikk beskjed om å vente en time til.

    Etter en time ble jeg kjørt inn på fødestua, og jeg fikk startet med lystgassen. Jeg ble så kvalm av den i starten, men prøvde å puste inn i maska når riene kom. Og slik fortsatte det. Riene økte, smertene økte og jeg slet med å puste i maska for å få lystgass. Jeg husker jeg skrek en del på det verste også, for det gjorde så vondt. Jeg orket ikke mer. Jeg drev med pressrier i over en time. Det var utrolig slitsomt. Synes ikke jeg presset nok under riene, så jeg trodde ikke jeg skulle klare å presse han ut. Jeg husker jordmor spurte om jeg ville kjenne på hodet når jeg hadde klart å presse det litt ut. Men da var jeg så opptatt med å presse, så jeg sa nei. Ble nesten litt små irritert. Hun spurte flere ganger.. Hun mente det skulle gi meg motivasjon til å presse mer. Jeg kjente til slutt, og det var bare ekkelt, så jeg skvatt litt. Jeg spurte om epidural også, men de mente det var for seint å sette den, og at det gikk så bra uten. Derfor ble det ikke noe av det. Kun lystgass gjennom hele fødselen.

    Selve fødselen gikk veldig bra alt i alt. Fra jeg kom på sykehuset i 15.00 tiden, og til han var ute, så tok det ca 6 timer. Nicklas kom til verden 22.09. Alt i alt gikk det veldig bra. Jeg husker jeg var veldig letta da jeg fikk han oppå meg, og han endelig var ute. Jeg er glad fødselen gikk bra, og at jeg slapp keisersnitt.

    Og ja, det er vondt å føde. Det kan jeg skrive under på. Men det var jeg veldig forberedt på.

     

  • Hverdag

    Prioritering av tid

    Nå som jeg er mamma, så merker jeg at jeg har mindre tid til det jeg liker å drive med. Iblant kan det være litt frustrerende, for det er så mye jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Kanskje det er jeg som planlegger for dårlig? Kanskje jeg må være mer bevisst på hva jeg bruker tiden min på? Jeg vil blogge mye mer, få mer tid til å strikke og jeg vil fotografere mer. Men jeg har ikke tid. Sånn er det i den nye tilværelsen.

    Jeg storkoser meg skikkelig som mamma. Merker at tiden flyr veldig fort. I morgen er han allerede 2 måneder gammel.  Han er en utrolig snill og rolig gutt.  Det å være mamma er fantastisk. Jeg hadde ikke trodd det skulle gå så bra som det gjør.  Var så utrolig spent når jeg gikk høygravid. Satt med så mange tanker om at dette ville bli vanskelig, men det går kjempebra.  Jeg takler mammarollen veldig bra, og det er jeg glad for.  Familien og nære venner skryter så av meg. De synes jeg er så flink. Det setter jeg utrolig stor pris på å høre, for da vet jeg at gjør noe riktig.

    Fremover skal jeg bli flinkere til å blogge. Passe på å gjøre det når lillegutt sover. Det skal jeg nok klare!

    Håper du får en fin dag!

  • Hverdag

    Svar på spørsmål

    Hadde egentlig lovet dere å svare dere på spørsmålene på søndag, men pcen ville ikke samarbeide når jeg satt og skrev. Teksten forsvant, og jeg måtte begynne flere ganger på nytt. Derfor fant jeg ut at det bare var å gå å legge seg, og prøve igjen senere. Nå har jeg endelig fått somlet meg til å svare på spørsmålene.

    Kommer du til å begynne å røyke igjen?
    Jeg har ikke noe lyst til å starte å røyke igjen, men man vet jo aldri. Det beste er jo om jeg klarer å holde meg unna med tanke på min kommende sønn. Jeg ønsker jo at han skal vokse opp i ett røykfritt hjem. Nå har jeg klart meg lenge uten røyk, og jeg kommer til å fortsette med det.

    Hva tenker du om amming?
    Amming er noe jeg absolutt håper at jeg får til. Jeg merker det at puppene har blitt større. Jeg har også så vidt prøvd å klemme litt, for å se om det kommer noe ut. Det kommer blankt væske ut av puppene, så jeg tror kanskje at det kommer melk i dem nærmere fødselen.  Det beste hadde vært om jeg fikk til amminga, men det er sånt man bare ta som det kommer.

    Har du noen fødsels ønsker eller plan for fødsel? Hvordan kommer du deg til sykehuset? Gruer du deg til å føde?
    Jeg håper på vanlig vaginal fødsel, og satser på at det er det det blir også. Jeg har ihvertfall ikke hørt noe annet så langt. Men man vet jo aldri hva som skjer når ting begynner å skje. Eller så tenker jeg det at jeg bare må ta fødselen som det kommer. Ingen fødsler er like. Jeg kommer også til å være der så lenge som mulig, og så lenge jeg føler jeg trenger det. Jeg ønsker å komme ordentlig i gang med amming osv før jeg reiser hjem. Jeg har søkt om forlenget barseltid, og får nok det. Men man blir jo ikke kastet ut heller, så man kan være så lenge man selv ønsker.  Jeg gruer meg litt til å føde, men ikke veldig. Det kommer nok til å gjøre veldig vondt når riene står på, og det står på som verst. Min mamma skal være med meg på fødselen, så hun skal jeg ringe når noe skjer.  Veldig glad for at hun ønsker å bli med meg. Hun gleder seg like mye som meg – om ikke mer.

    Skal du samsove?
    Ja, det kommer jeg til å gjøre. Jeg har babynest som han kommer til å ligge i ved siden av meg i. Jeg tror at samsoving bare er bra, for små babyer trenger mye nærhet og kos når de er små.

    Hva har vært best, og hva har vært verst med svangerskapet?
    Alt i alt så har jeg hatt ett kjempefint svangerskap. Jeg skal overhode ikke klage, for det er mange som har hatt mye verre svangerskap enn det jeg har hatt. Svangerskapet startet med mye kvalme og oppkast hvor jeg levde på frukt og kjeks. Når det gikk over, så var det å gå over til ordentlig middag og brød til frokost. Jeg har alltid hatt litt plager underveis gjennom hele svangerskapet, men allikevel holdt meg i ganske god form. Jeg har hatt litt bekkenløsning, men det varte bare i 2-3 dager på det verste. Den verste plagen jeg har hatt under hele svangerskapet er halsbrann. Det er seriøst noe av det verste som finnes her i verden. Det er så utrolig ubehagelig. Ikke noe godt i det hele tatt.

    Så tilbake til spørmsmålet – det beste har vært at det har gått så bra, og så utrolig fort. Det verste må ha vært halsbrannen!

    Har du alt du trenger til babyen kommer?
    Ja, alt er klart. Nå bare går jeg og ruger den siste tiden, og håper at Nicklas kommer til verden snart.

    Hva har du pakket i fødebagen?
    Det har seg sånn at jeg har søkt om forlenget barseltid, så jeg kan være der så lenge jeg ønsker. Det kan man forsåvidt uansett. Både jeg og jordmor har vært i kontakt med fødeavdelingen, for jeg ønsker å være der lenge nok til at jeg føler meg trygg nok til å reise hjem. Jeg ønsker å komme ordentlig i gang med amminga, og få hjelp til andre ting jeg lurer på før jeg reiser hjem. Har derfor pakket ned en del klær, både til meg og Nicklas. Jeg tenkte jeg skulle lage ett eget innlegg om hva jeg har i fødebagen!

    Har du noe kontakt med barnefar? I så fall, har han endret mening om det å ha kontakt med barnet? Og kommer det til å bli noe barnebidrag fra han?
    Når jeg pratet med barnefaren når jeg ble gravid i sommer, så var han veldig klar på det at han ønsker, verken kontakt med meg eller barnet. Men det er ikke lenge siden jeg fikk en sms fra han. Han lurte på hvordan det gikk. Jeg svarte, men så ble det stille. Jeg er veldig usikker på om jeg skal føre han opp som barnefar nå, og kreve barnebidrag. Egentlig så fortjener han å betale barnebidrag siden han har vært med på moroa, men setter jeg han opp som barnefar og skal kreve barnebidrag så kan han komme senere og kreve omsorg med Nicklas. Det ønsker jeg ikke. Ønsker han å stille opp, så får det skje fra starten av eller så blir det ingenting. Derfor er det både fordeler og ulemper ved dette. Jeg må tenke litt mer over saken, så får jeg se hva det ender opp med.

    Har du kommet noe lenger i prosessen om å finne ut hva du vil bli?
    Nei, det har jeg ikke. Det å finne noe man ønsker å jobbe med er vanskelig. Det er ett evig kapittel for seg selv. Jeg har jo mange interesser og en del gode kvaliteter, så saken er det at jeg må bare finne ut hva jeg kan drive med som gjør at jeg får brukt det jeg kan til noe. Jeg har alltid sett opp til folk som starter for seg selv, og som er gründere. Det er også en drøm jeg sitter med. Å starte opp noe for meg selv. Men jeg finner liksom aldri ut av hva det skal være. Eller så liker jeg veldig godt å jobbe foran pcen. Jeg synes salg og markedsføring er spennende. Har lyst til å lære meg å lage god kaffe, og ta ett barista kurs, så kanskje er det cafë jeg skal prøve å jobbe på. Jeg får konsentrere meg om å bli mamma først, så får jeg heller ta det med jobb senere.

    Håper du likte svarene mine! Er det noe du lurer på, så er det bare å legge igjen spørsmålene i kommentarfeltet, så svarer jeg på de neste uke.

    Charlotte