• Tanker og meninger

    Fokuser på det positive

    Sliter du med å komme deg videre i livet? Tenker du mye tilbake på fortiden din, og det du har opplevd tidligere i ditt liv? Ikke gjør det. Det er ikke bra for psyken din å gjøre det. Du har kanskje gjort ting du angrer over, men det er helt greit. Vi alle gjør feil. Vi alle driter oss ut. Men livet går faktisk videre. Hvorfor ikke heller fokusere på fremtiden? Sett pris på de rundt deg, og det du har. Ikke fokuser så mye på det du IKKE har. Sett pris på de små tingene som skjer i hverdagen. Vis at du bryr deg til familie og nære venner. Det å fokusere over det man ikke har over lengre tid bare tærer på en. Ha det i bakhodet at ikke alle har det like bra som deg. Du har mye mer enn andre kanskje har.

    MEN – man kan alltids sette seg mål, for å nå det man ønsker seg også. Det kommer jo an på hva du tenker og fokuserer på. Hva du ikke har, men som du ønsker å ha.

    Lag deg en god dag!

  • Tanker og meninger

    Ensomhet


    Bildet er hentet fra pixabay.com

    Jeg tror ensomhet er noe alle kan føle på en eller annen gang i livet. Selv har jeg følt å kjenne på ensomheten opptil flere ganger. Mange har dessverre ikke ett nettverk rundt seg, og blir sittende alene over lang tid. Dette unner jeg ingen. Det er nok en forskjell på det å være alene, og det å være ensom. Jeg følte meg mye mer ensom før, enn nå. Jeg har vært vant med å være mye alene i mange år, så jeg har lært å like det. Funnet hobbyer jeg ikke er avhengig å ha med andre på.

    Ensomhet, og det å være alene over lengre tid er ikke sunt for noen. Jeg tror det er viktig med en balanse mellom det å være alene, og ha noen rundt seg å være sosial med. Nå er det jo forskjell på ett menneske som har valgt å være for seg selv, og en ensom person som ønsker å ha et forhold til andre, men som mangler det også.

    Når jeg slet psykisk, og var på det verste stengte jeg meg inne. Senere, de siste årene, så har jeg lært å ha en balanse mellom det å være alene og det å være sosial. Jeg merker hvor viktig det er å ha noen rundt meg å prate med.  Nå har jeg jo en sønn som holder meg med selskap, men når jeg var alene, og jeg ble værende hjemme. Det var da de depressive tankene kom, og alt ble bare verre.

    Mange er dessverre alene på høytider også. Jeg synes så utrolig synd på dem. Det unner jeg ingen. Å sitte alene på julaften, for eksempel, det må være forferdelig grusomt.  Hadde jeg hatt muligheten, så skulle jeg ha hjulpet alle som satt ensom og forlatt.

    Jeg tror alle kan bli flinkere til å se seg rundt, og kanskje si hei til folk som for eksempel står alene. Det er så lite som skal til. Ett smil er nok! Alle kan bli flinkere til å kontakte familie, venner og kjente også. Høre om de har det bra.

    I fellesskap er det viktig at vi kan ta vare på hverandre. Også de som er ensomme, og ikke har noen rundt seg!

     

  • Hverdag

    Min fødselshistorie


    Bildene er tatt den dagen jeg fødte

    Det startet på fredag på kvelden. Slimproppen gikk. Det var når den hadde gått at jeg skjønte at det nærmet seg noe mer. Jeg ga beskjed til mamma, så jeg skulle bare ringe hvis det skjedde noe mer. Fredagskvelden gikk, og det skjedde ikke noe mer. Jeg gikk og la meg. På lørdag morgen våknet jeg tidlig. I 6 tiden. Det samme hadde mamma. Jeg hadde veldig vondt. Fryktelig nedpress, så jeg hadde vondt både foran og bak i ryggen. Jeg tok en dusj i tilfelle litt varmt vann kunne hjelpe. Det hjalp der og da, men var fortsatt vondt da jeg kom ut av dusjen. Jeg og mamma ble enige om at hun skulle hente meg, så jeg kunne være hos mamma i tilfelle det skjedde noe. Hun kom og hentet meg, og fødebagen til både meg og Nicklas ble med. Alt var pakket og klart.  Vi reiste bortom kiwi for å kjøpe rundstykker, så vi spiste en god frokost. Etter det slappet vi av på sofaen, så litt på tv og sov.  Tiden gikk, og plutselig begynte jeg å få rier. Jeg både satt, og gikk litt frem og tilbake. Gikk litt i trappene. Det kom flere og flere, og så til slutt ganske ofte. Mamma og jeg tok tiden, og vi fant ut at det gikk kortere enn 10 minutter i mellom. Jeg ringte sykehuset for å høre om jeg kunne komme på en sjekk. Jeg fikk beskjed om å komme 15.30.

    Da vi kom fram på sykehuset, og var på fødeavdelingen var klokka 15.15. Vi fikk beskjed om å vente litt. Jeg klarte ikke sitte, for jeg hadde så vondt. Jeg bare stod, og ventet. Synes det tok evigheter før de kom. Sikkert fordi jeg hadde så vondt. Vi ble vist inn på ett rom. Hvor de tok bånd rundt magen for å måle hjertelyden osv til lillegutt. Sjekket meg også nedentil, for å se hvor stor åpning jeg hadde. Da hadde jeg bare 1 cm åpning, så jeg fikk beskjed om å reise hjem igjen hvis jeg ville. Jeg synes at smertene bare økte og økte, så hjem ville jeg ikke. Jeg ville bli. Heldigvis fikk jeg ett rom etterhvert, og fikk bli. Det er jeg glad for nå i ettertid, for smertene bare økte og økte på. Det ble bare vondere og verre. Egentlig hadde jeg og mamma planer om og kanskje gå ut i Hønefoss å spise middag, men slik ble det ikke. Jeg pustet meg gjennom riene når de kom. Prøvde både ligge og stå. Lente meg over en prekestol. Det beste var å stå over prekestolen fant jeg ut etter å ha prøvd meg litt frem. Litt senere etter noen timer ble jeg sjekket igjen, for jeg hadde så vondt. Jeg hadde lyst på lystgass nå som smertelindring. Når de sjekket meg igjen, så hadde jeg vel bare 3-4 cm, og fikk beskjed om å vente en time til.

    Etter en time ble jeg kjørt inn på fødestua, og jeg fikk startet med lystgassen. Jeg ble så kvalm av den i starten, men prøvde å puste inn i maska når riene kom. Og slik fortsatte det. Riene økte, smertene økte og jeg slet med å puste i maska for å få lystgass. Jeg husker jeg skrek en del på det verste også, for det gjorde så vondt. Jeg orket ikke mer. Jeg drev med pressrier i over en time. Det var utrolig slitsomt. Synes ikke jeg presset nok under riene, så jeg trodde ikke jeg skulle klare å presse han ut. Jeg husker jordmor spurte om jeg ville kjenne på hodet når jeg hadde klart å presse det litt ut. Men da var jeg så opptatt med å presse, så jeg sa nei. Ble nesten litt små irritert. Hun spurte flere ganger.. Hun mente det skulle gi meg motivasjon til å presse mer. Jeg kjente til slutt, og det var bare ekkelt, så jeg skvatt litt. Jeg spurte om epidural også, men de mente det var for seint å sette den, og at det gikk så bra uten. Derfor ble det ikke noe av det. Kun lystgass gjennom hele fødselen.

    Selve fødselen gikk veldig bra alt i alt. Fra jeg kom på sykehuset i 15.00 tiden, og til han var ute, så tok det ca 6 timer. Nicklas kom til verden 22.09. Alt i alt gikk det veldig bra. Jeg husker jeg var veldig letta da jeg fikk han oppå meg, og han endelig var ute. Jeg er glad fødselen gikk bra, og at jeg slapp keisersnitt.

    Og ja, det er vondt å føde. Det kan jeg skrive under på. Men det var jeg veldig forberedt på.

     

  • Tanker og meninger

    Takknemlighet

    Jeg er så stolt av meg selv, og så glad. Jeg er så takknemlig for her jeg her i dag. Hvis jeg tenker tilbake på de tidligere årene jeg har levd, så er det overhode ikke noe jeg savner. Jeg har lært å sette mer pris på de små tingene i hverdagen. Spesielt nå som jeg har blitt mamma. Det er ikke mye som skal til for å glede meg.  Det kan være så lite som en kopp kaffe. Eller kanskje en klem, og få sove noen ekstra timer enn det jeg er vandt med eller bare det å lage meg ett godt måltid. Det kan være så lite, men også noe stort.

    Det siste året har jeg nok blitt optimist.  Jeg er positiv og glad hele tiden, og det ønsker jeg å fortsette å være.  Jeg lærte å snu de negative tankene over til noe positivt.  Slet jo en del psykisk tidligere, og jeg er så glad for at jeg ikke har de destruktive tankene lenger. Unner virkelig ingen å slite. Det er ikke noe artig. Det er rett og slett helt jævlig.

    Jeg tror alle kan bli flinkere til å være takknemlig for det de har. Før så skrev jeg ned 3 ting jeg var takknemlig for, men det gjør jeg ikke lenger. Egentlig så bør alle gjør det. Bli litt mer bevisst på de små tingene som gjør en glad.

    Hva er du takknemlig for? 

  • Hverdag

    Prioritering av tid

    Nå som jeg er mamma, så merker jeg at jeg har mindre tid til det jeg liker å drive med. Iblant kan det være litt frustrerende, for det er så mye jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Kanskje det er jeg som planlegger for dårlig? Kanskje jeg må være mer bevisst på hva jeg bruker tiden min på? Jeg vil blogge mye mer, få mer tid til å strikke og jeg vil fotografere mer. Men jeg har ikke tid. Sånn er det i den nye tilværelsen.

    Jeg storkoser meg skikkelig som mamma. Merker at tiden flyr veldig fort. I morgen er han allerede 2 måneder gammel.  Han er en utrolig snill og rolig gutt.  Det å være mamma er fantastisk. Jeg hadde ikke trodd det skulle gå så bra som det gjør.  Var så utrolig spent når jeg gikk høygravid. Satt med så mange tanker om at dette ville bli vanskelig, men det går kjempebra.  Jeg takler mammarollen veldig bra, og det er jeg glad for.  Familien og nære venner skryter så av meg. De synes jeg er så flink. Det setter jeg utrolig stor pris på å høre, for da vet jeg at gjør noe riktig.

    Fremover skal jeg bli flinkere til å blogge. Passe på å gjøre det når lillegutt sover. Det skal jeg nok klare!

    Håper du får en fin dag!

  • Graviditeten

    12 dager igjen

    Har jeg ikke følt på at tiden går sakte før, så gjør jeg det nå. Merker jeg er veldig utålmodig om dagen. Nå vil jeg bare føde, og bli ferdig med det.  Men det er enda 12 dager igjen til termin. Nå vil jeg at Nicklas skal komme til verden. Få en ny start på livet. Jeg er så spent. Det kommer nok til å bli veldig slitsomt i starten, men så går det nok seg til etterhvert. Det blir rart å bli mamma for første gang. Jeg skal faktisk ta meg av ett barn. Ett barn jeg har vært med å produsere. Det er så mange tanker som surrer oppi hodet mitt. Mest nysgjerrige spørsmål om hvordan alt vil gå. Jeg er ikke i tvil om at jeg blir en god mamma. Jeg har ett hjerte av gull, og har alltid vært omsorgsfull, og bryr meg om de rundt meg.

    Det å ha barn er nok mye mer jobb enn jeg tror, men jeg gleder meg veldig. Kommer til å snu hverdagen min totalt på hodet, men det kommer til å bli så verdt det. Jeg bare tar dagene med ro om dagen, ruger og venter på at noe skal skje. Håper ikke jeg går så lenge over termin, for nå er jeg lei av å vente. Nå er jeg lei denne magen.Nå vil jeg ha han ut. Hadde jeg fått kunne velge, så hadde jeg føda i går. Om ikke før også. Men det er det ikke jeg som bestemmer. Han kommer når han er klar, så sant jeg ikke må bli satt igang.

    Merker jeg er veldig sliten om dagen. Jeg sover når jeg kan, og gjør minst mulig. Det blir mange late dager hvor jeg bare slapper av og strikker. Eller så blir det tv titting. Jeg gjør selvfølgelig litt husarbeid når jeg orker det, men merker det er mer slitsomt med alle slike praktiske ting nå enn før.

    Tålmodig skal jeg ihvertfall ikke skryte på meg at jeg er. Jeg er så utålmodig som det går an å bli. Skulle ønske det gikk an å spole frem i tid. Må bare holde ut siste tiden nå. Føles ut som evigheter, men plutselig en dag skjer det noe og da er det i gang.

    Charlotte

  • Hverdag

    Svar på spørsmål

    Hadde egentlig lovet dere å svare dere på spørsmålene på søndag, men pcen ville ikke samarbeide når jeg satt og skrev. Teksten forsvant, og jeg måtte begynne flere ganger på nytt. Derfor fant jeg ut at det bare var å gå å legge seg, og prøve igjen senere. Nå har jeg endelig fått somlet meg til å svare på spørsmålene.

    Kommer du til å begynne å røyke igjen?
    Jeg har ikke noe lyst til å starte å røyke igjen, men man vet jo aldri. Det beste er jo om jeg klarer å holde meg unna med tanke på min kommende sønn. Jeg ønsker jo at han skal vokse opp i ett røykfritt hjem. Nå har jeg klart meg lenge uten røyk, og jeg kommer til å fortsette med det.

    Hva tenker du om amming?
    Amming er noe jeg absolutt håper at jeg får til. Jeg merker det at puppene har blitt større. Jeg har også så vidt prøvd å klemme litt, for å se om det kommer noe ut. Det kommer blankt væske ut av puppene, så jeg tror kanskje at det kommer melk i dem nærmere fødselen.  Det beste hadde vært om jeg fikk til amminga, men det er sånt man bare ta som det kommer.

    Har du noen fødsels ønsker eller plan for fødsel? Hvordan kommer du deg til sykehuset? Gruer du deg til å føde?
    Jeg håper på vanlig vaginal fødsel, og satser på at det er det det blir også. Jeg har ihvertfall ikke hørt noe annet så langt. Men man vet jo aldri hva som skjer når ting begynner å skje. Eller så tenker jeg det at jeg bare må ta fødselen som det kommer. Ingen fødsler er like. Jeg kommer også til å være der så lenge som mulig, og så lenge jeg føler jeg trenger det. Jeg ønsker å komme ordentlig i gang med amming osv før jeg reiser hjem. Jeg har søkt om forlenget barseltid, og får nok det. Men man blir jo ikke kastet ut heller, så man kan være så lenge man selv ønsker.  Jeg gruer meg litt til å føde, men ikke veldig. Det kommer nok til å gjøre veldig vondt når riene står på, og det står på som verst. Min mamma skal være med meg på fødselen, så hun skal jeg ringe når noe skjer.  Veldig glad for at hun ønsker å bli med meg. Hun gleder seg like mye som meg – om ikke mer.

    Skal du samsove?
    Ja, det kommer jeg til å gjøre. Jeg har babynest som han kommer til å ligge i ved siden av meg i. Jeg tror at samsoving bare er bra, for små babyer trenger mye nærhet og kos når de er små.

    Hva har vært best, og hva har vært verst med svangerskapet?
    Alt i alt så har jeg hatt ett kjempefint svangerskap. Jeg skal overhode ikke klage, for det er mange som har hatt mye verre svangerskap enn det jeg har hatt. Svangerskapet startet med mye kvalme og oppkast hvor jeg levde på frukt og kjeks. Når det gikk over, så var det å gå over til ordentlig middag og brød til frokost. Jeg har alltid hatt litt plager underveis gjennom hele svangerskapet, men allikevel holdt meg i ganske god form. Jeg har hatt litt bekkenløsning, men det varte bare i 2-3 dager på det verste. Den verste plagen jeg har hatt under hele svangerskapet er halsbrann. Det er seriøst noe av det verste som finnes her i verden. Det er så utrolig ubehagelig. Ikke noe godt i det hele tatt.

    Så tilbake til spørmsmålet – det beste har vært at det har gått så bra, og så utrolig fort. Det verste må ha vært halsbrannen!

    Har du alt du trenger til babyen kommer?
    Ja, alt er klart. Nå bare går jeg og ruger den siste tiden, og håper at Nicklas kommer til verden snart.

    Hva har du pakket i fødebagen?
    Det har seg sånn at jeg har søkt om forlenget barseltid, så jeg kan være der så lenge jeg ønsker. Det kan man forsåvidt uansett. Både jeg og jordmor har vært i kontakt med fødeavdelingen, for jeg ønsker å være der lenge nok til at jeg føler meg trygg nok til å reise hjem. Jeg ønsker å komme ordentlig i gang med amminga, og få hjelp til andre ting jeg lurer på før jeg reiser hjem. Har derfor pakket ned en del klær, både til meg og Nicklas. Jeg tenkte jeg skulle lage ett eget innlegg om hva jeg har i fødebagen!

    Har du noe kontakt med barnefar? I så fall, har han endret mening om det å ha kontakt med barnet? Og kommer det til å bli noe barnebidrag fra han?
    Når jeg pratet med barnefaren når jeg ble gravid i sommer, så var han veldig klar på det at han ønsker, verken kontakt med meg eller barnet. Men det er ikke lenge siden jeg fikk en sms fra han. Han lurte på hvordan det gikk. Jeg svarte, men så ble det stille. Jeg er veldig usikker på om jeg skal føre han opp som barnefar nå, og kreve barnebidrag. Egentlig så fortjener han å betale barnebidrag siden han har vært med på moroa, men setter jeg han opp som barnefar og skal kreve barnebidrag så kan han komme senere og kreve omsorg med Nicklas. Det ønsker jeg ikke. Ønsker han å stille opp, så får det skje fra starten av eller så blir det ingenting. Derfor er det både fordeler og ulemper ved dette. Jeg må tenke litt mer over saken, så får jeg se hva det ender opp med.

    Har du kommet noe lenger i prosessen om å finne ut hva du vil bli?
    Nei, det har jeg ikke. Det å finne noe man ønsker å jobbe med er vanskelig. Det er ett evig kapittel for seg selv. Jeg har jo mange interesser og en del gode kvaliteter, så saken er det at jeg må bare finne ut hva jeg kan drive med som gjør at jeg får brukt det jeg kan til noe. Jeg har alltid sett opp til folk som starter for seg selv, og som er gründere. Det er også en drøm jeg sitter med. Å starte opp noe for meg selv. Men jeg finner liksom aldri ut av hva det skal være. Eller så liker jeg veldig godt å jobbe foran pcen. Jeg synes salg og markedsføring er spennende. Har lyst til å lære meg å lage god kaffe, og ta ett barista kurs, så kanskje er det cafë jeg skal prøve å jobbe på. Jeg får konsentrere meg om å bli mamma først, så får jeg heller ta det med jobb senere.

    Håper du likte svarene mine! Er det noe du lurer på, så er det bare å legge igjen spørsmålene i kommentarfeltet, så svarer jeg på de neste uke.

    Charlotte

  • Hverdag

    Har dere noen spørsmål?

    Er det noe jeg synes er morsomt, så er det å svare på spørsmål. Nå er det lenge siden jeg har hatt en såkalt spørsmålsrunde, så tenkte å benytte meg av den anledningen nå. Dere sitter kanskje der og lurer på noe, eller bare ønsker å stille ett spørsmål som jeg kan svare på. Er det noe dere lurer på, så legg igjen spørsmålet/spørsmålene dine i kommentarfeltet, så skal jeg svare på de på søndag. Jeg svarer på det aller meste.

    Håper noen vil ta seg tid til å legge igjen noen spørsmål! Det er jo så moro å svare på spørsmål fra deg som leser bloggen min!

    Charlotte 

  • Hverdag

    Babyshower

    I kveld ble jeg overrasket med baby shower. Jeg skjønte overhode ingenting. Planen var jo å komme til mamma på middag. Hun sa det ble skinkestek. Det hørtes jo veldig godt ut, så jeg begynte å glede meg til det. Ikke hadde jeg pyntet meg akkurat. Mamma kom jo og hentet meg som vanlig. Jeg følte meg som ett spøkelse i ansiktet, trøtt og sliten. Ikke hadde jeg bh heller. Når vi kom utafor huset til mamma, og fikk parkert skjønte jeg ingenting. Hvorfor var det så mange biler der?  Jeg sa til mamma “hva er det som skjer her a? Det er så mange biler her jo”.  “Vet ikke jeg. La oss gå inn å se” sier mamma. “Er jo full fest her jo” bryter jeg ut. Vi kommer inn i gangen, og jeg får øye på blå ballonger. Det er da det går opp for meg. Det er babyshower. Jeg begynner å grine med en gang, og gråter bare enda mer når jeg kommer inn i stua og ser gjengen samlet. Jeg gir alle en klem, og vi spiser litt kake og koser oss. Min storesøster kjørte igang ett par aktiviteter også.

    Det var kjempekoselig. Jeg storkoste meg masse. Fikk utrolig masse fint til Nicklas av alle sammen. Trodde faktisk ikke det ble noe babyshower på meg i det hele tatt, for nå er det så nærme termin. Men så feil kan man virkelig ta.  Dem klarte helt klart å overraske meg. Det satt jeg utrolig pris på ♥

    Charlotte 

  • Hverdag

    Egen yogakolleksjon

    Reklame

    Er det ei jeg ser opptil, så er det min tante. Hun er ett stort forbilde for meg, for hun tørr å satse. Nå har hun laget sin egen yogakolleksjon. Nå driver hun både miiego.no , og har sin egen yogakolleksjon. WOW,  sier jeg bare! Jeg er så stolt, og så misunnelig. Jeg har alltid drømt å starte noe for meg selv, men jeg finner liksom aldri min greie. Derfor får jeg heller nøye meg med å se hvor flink min tante er enn så lenge. 

    Yogakolleksjonen hennes heter Samskara. Samskara er sanskrit og betyr “informasjonen vi lever på som former hvem vi gir oss ut for å være”. Ønske med SAMSKARA er å inspirere deg til å søke under denne informasjonen mot den du egentlig er. Essensen i sjela di. Ønsker du å vite mer, så ta gjerne en tur innom nettsiden HER.

    Ved bruk av rabattkoden “kjaerlighet”, får du nå 20 % i rabatt. Gjelder ut februar.

    Charlotte