• Tanker og meninger

    Å ha det bra

    Hva vil det si å ha det bra?

    Hva må til for deg, for at du skal ha det bra med deg selv?

    Det kan være noe så lite, men også noe stort.

    Du har ett hjem med tak over hodet, du har tilgang på mat, og du har en seng du kan sove i hver natt.

    Det er det ikke alle som har.

    Du er heldig, du!

  • Hverdag

    Juni

    Ny måned med nye muligheter. Denne måneden skjer det mye spennende. Nå til helga er det bursdag og konfirmasjon. Den 24 juni skal Nicklas døpes. Det gleder jeg meg kjempemasse til. Jeg gleder meg, men også veldig spent. Han blir nok kjempefin med dåpskjolen på.

    Eller så driver jeg og planlegger podcaster fremover. Håper å få den første klar til i morgen, men tørr ikke love noe med en liten gutt i hus.Sola skinner om dagen, og det er skikkelig sommertemperatur ute. Herlig med sol og sommer ☀️

    Hva slags planer har du for juni måned? Del gjerne med meg i kommentarfeltet!

  • Hverdag

    Podcast

    Nå har jeg bestemt meg for å prøve noe nytt. Nemlig podcast! Det er noe jeg lenge har ønsket å teste ut, og nå tar jeg steget ett skritt videre. Jeg prøver. Det skader jo ikke å prøve. Jeg har tenkt at det kanskje er lettere å lage podcaster, for da får jeg sagt det, og ikke skrevet det. Selv om jeg egentlig foretrekker å skrive. Man må jo gå litt ut av komfortsonen skal man utvikle seg som person.

    Jeg kommer til å prate om ulike temaer. Mye av det jeg har skrevet om før, men også nye temaer.

    Første podcast vil jeg prate litt om hvem jeg er, så dere kan bli bedre kjent med meg!

     

  • Tanker og meninger

    Fokuser på det positive

    Sliter du med å komme deg videre i livet? Tenker du mye tilbake på fortiden din, og det du har opplevd tidligere i ditt liv? Ikke gjør det. Det er ikke bra for psyken din å gjøre det. Du har kanskje gjort ting du angrer over, men det er helt greit. Vi alle gjør feil. Vi alle driter oss ut. Men livet går faktisk videre. Hvorfor ikke heller fokusere på fremtiden? Sett pris på de rundt deg, og det du har. Ikke fokuser så mye på det du IKKE har. Sett pris på de små tingene som skjer i hverdagen. Vis at du bryr deg til familie og nære venner. Det å fokusere over det man ikke har over lengre tid bare tærer på en. Ha det i bakhodet at ikke alle har det like bra som deg. Du har mye mer enn andre kanskje har.

    MEN – man kan alltids sette seg mål, for å nå det man ønsker seg også. Det kommer jo an på hva du tenker og fokuserer på. Hva du ikke har, men som du ønsker å ha.

    Lag deg en god dag!

  • Tanker og meninger

    Ensomhet


    Bildet er hentet fra pixabay.com

    Jeg tror ensomhet er noe alle kan føle på en eller annen gang i livet. Selv har jeg følt å kjenne på ensomheten opptil flere ganger. Mange har dessverre ikke ett nettverk rundt seg, og blir sittende alene over lang tid. Dette unner jeg ingen. Det er nok en forskjell på det å være alene, og det å være ensom. Jeg følte meg mye mer ensom før, enn nå. Jeg har vært vant med å være mye alene i mange år, så jeg har lært å like det. Funnet hobbyer jeg ikke er avhengig å ha med andre på.

    Ensomhet, og det å være alene over lengre tid er ikke sunt for noen. Jeg tror det er viktig med en balanse mellom det å være alene, og ha noen rundt seg å være sosial med. Nå er det jo forskjell på ett menneske som har valgt å være for seg selv, og en ensom person som ønsker å ha et forhold til andre, men som mangler det også.

    Når jeg slet psykisk, og var på det verste stengte jeg meg inne. Senere, de siste årene, så har jeg lært å ha en balanse mellom det å være alene og det å være sosial. Jeg merker hvor viktig det er å ha noen rundt meg å prate med.  Nå har jeg jo en sønn som holder meg med selskap, men når jeg var alene, og jeg ble værende hjemme. Det var da de depressive tankene kom, og alt ble bare verre.

    Mange er dessverre alene på høytider også. Jeg synes så utrolig synd på dem. Det unner jeg ingen. Å sitte alene på julaften, for eksempel, det må være forferdelig grusomt.  Hadde jeg hatt muligheten, så skulle jeg ha hjulpet alle som satt ensom og forlatt.

    Jeg tror alle kan bli flinkere til å se seg rundt, og kanskje si hei til folk som for eksempel står alene. Det er så lite som skal til. Ett smil er nok! Alle kan bli flinkere til å kontakte familie, venner og kjente også. Høre om de har det bra.

    I fellesskap er det viktig at vi kan ta vare på hverandre. Også de som er ensomme, og ikke har noen rundt seg!

     

  • Hverdag

    Min fødselshistorie


    Bildene er tatt den dagen jeg fødte

    Det startet på fredag på kvelden. Slimproppen gikk. Det var når den hadde gått at jeg skjønte at det nærmet seg noe mer. Jeg ga beskjed til mamma, så jeg skulle bare ringe hvis det skjedde noe mer. Fredagskvelden gikk, og det skjedde ikke noe mer. Jeg gikk og la meg. På lørdag morgen våknet jeg tidlig. I 6 tiden. Det samme hadde mamma. Jeg hadde veldig vondt. Fryktelig nedpress, så jeg hadde vondt både foran og bak i ryggen. Jeg tok en dusj i tilfelle litt varmt vann kunne hjelpe. Det hjalp der og da, men var fortsatt vondt da jeg kom ut av dusjen. Jeg og mamma ble enige om at hun skulle hente meg, så jeg kunne være hos mamma i tilfelle det skjedde noe. Hun kom og hentet meg, og fødebagen til både meg og Nicklas ble med. Alt var pakket og klart.  Vi reiste bortom kiwi for å kjøpe rundstykker, så vi spiste en god frokost. Etter det slappet vi av på sofaen, så litt på tv og sov.  Tiden gikk, og plutselig begynte jeg å få rier. Jeg både satt, og gikk litt frem og tilbake. Gikk litt i trappene. Det kom flere og flere, og så til slutt ganske ofte. Mamma og jeg tok tiden, og vi fant ut at det gikk kortere enn 10 minutter i mellom. Jeg ringte sykehuset for å høre om jeg kunne komme på en sjekk. Jeg fikk beskjed om å komme 15.30.

    Da vi kom fram på sykehuset, og var på fødeavdelingen var klokka 15.15. Vi fikk beskjed om å vente litt. Jeg klarte ikke sitte, for jeg hadde så vondt. Jeg bare stod, og ventet. Synes det tok evigheter før de kom. Sikkert fordi jeg hadde så vondt. Vi ble vist inn på ett rom. Hvor de tok bånd rundt magen for å måle hjertelyden osv til lillegutt. Sjekket meg også nedentil, for å se hvor stor åpning jeg hadde. Da hadde jeg bare 1 cm åpning, så jeg fikk beskjed om å reise hjem igjen hvis jeg ville. Jeg synes at smertene bare økte og økte, så hjem ville jeg ikke. Jeg ville bli. Heldigvis fikk jeg ett rom etterhvert, og fikk bli. Det er jeg glad for nå i ettertid, for smertene bare økte og økte på. Det ble bare vondere og verre. Egentlig hadde jeg og mamma planer om og kanskje gå ut i Hønefoss å spise middag, men slik ble det ikke. Jeg pustet meg gjennom riene når de kom. Prøvde både ligge og stå. Lente meg over en prekestol. Det beste var å stå over prekestolen fant jeg ut etter å ha prøvd meg litt frem. Litt senere etter noen timer ble jeg sjekket igjen, for jeg hadde så vondt. Jeg hadde lyst på lystgass nå som smertelindring. Når de sjekket meg igjen, så hadde jeg vel bare 3-4 cm, og fikk beskjed om å vente en time til.

    Etter en time ble jeg kjørt inn på fødestua, og jeg fikk startet med lystgassen. Jeg ble så kvalm av den i starten, men prøvde å puste inn i maska når riene kom. Og slik fortsatte det. Riene økte, smertene økte og jeg slet med å puste i maska for å få lystgass. Jeg husker jeg skrek en del på det verste også, for det gjorde så vondt. Jeg orket ikke mer. Jeg drev med pressrier i over en time. Det var utrolig slitsomt. Synes ikke jeg presset nok under riene, så jeg trodde ikke jeg skulle klare å presse han ut. Jeg husker jordmor spurte om jeg ville kjenne på hodet når jeg hadde klart å presse det litt ut. Men da var jeg så opptatt med å presse, så jeg sa nei. Ble nesten litt små irritert. Hun spurte flere ganger.. Hun mente det skulle gi meg motivasjon til å presse mer. Jeg kjente til slutt, og det var bare ekkelt, så jeg skvatt litt. Jeg spurte om epidural også, men de mente det var for seint å sette den, og at det gikk så bra uten. Derfor ble det ikke noe av det. Kun lystgass gjennom hele fødselen.

    Selve fødselen gikk veldig bra alt i alt. Fra jeg kom på sykehuset i 15.00 tiden, og til han var ute, så tok det ca 6 timer. Nicklas kom til verden 22.09. Alt i alt gikk det veldig bra. Jeg husker jeg var veldig letta da jeg fikk han oppå meg, og han endelig var ute. Jeg er glad fødselen gikk bra, og at jeg slapp keisersnitt.

    Og ja, det er vondt å føde. Det kan jeg skrive under på. Men det var jeg veldig forberedt på.

     

  • Tanker og meninger

    Takknemlighet

    Jeg er så stolt av meg selv, og så glad. Jeg er så takknemlig for her jeg her i dag. Hvis jeg tenker tilbake på de tidligere årene jeg har levd, så er det overhode ikke noe jeg savner. Jeg har lært å sette mer pris på de små tingene i hverdagen. Spesielt nå som jeg har blitt mamma. Det er ikke mye som skal til for å glede meg.  Det kan være så lite som en kopp kaffe. Eller kanskje en klem, og få sove noen ekstra timer enn det jeg er vandt med eller bare det å lage meg ett godt måltid. Det kan være så lite, men også noe stort.

    Det siste året har jeg nok blitt optimist.  Jeg er positiv og glad hele tiden, og det ønsker jeg å fortsette å være.  Jeg lærte å snu de negative tankene over til noe positivt.  Slet jo en del psykisk tidligere, og jeg er så glad for at jeg ikke har de destruktive tankene lenger. Unner virkelig ingen å slite. Det er ikke noe artig. Det er rett og slett helt jævlig.

    Jeg tror alle kan bli flinkere til å være takknemlig for det de har. Før så skrev jeg ned 3 ting jeg var takknemlig for, men det gjør jeg ikke lenger. Egentlig så bør alle gjør det. Bli litt mer bevisst på de små tingene som gjør en glad.

    Hva er du takknemlig for? 

  • Hverdag

    Prioritering av tid

    Nå som jeg er mamma, så merker jeg at jeg har mindre tid til det jeg liker å drive med. Iblant kan det være litt frustrerende, for det er så mye jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Kanskje det er jeg som planlegger for dårlig? Kanskje jeg må være mer bevisst på hva jeg bruker tiden min på? Jeg vil blogge mye mer, få mer tid til å strikke og jeg vil fotografere mer. Men jeg har ikke tid. Sånn er det i den nye tilværelsen.

    Jeg storkoser meg skikkelig som mamma. Merker at tiden flyr veldig fort. I morgen er han allerede 2 måneder gammel.  Han er en utrolig snill og rolig gutt.  Det å være mamma er fantastisk. Jeg hadde ikke trodd det skulle gå så bra som det gjør.  Var så utrolig spent når jeg gikk høygravid. Satt med så mange tanker om at dette ville bli vanskelig, men det går kjempebra.  Jeg takler mammarollen veldig bra, og det er jeg glad for.  Familien og nære venner skryter så av meg. De synes jeg er så flink. Det setter jeg utrolig stor pris på å høre, for da vet jeg at gjør noe riktig.

    Fremover skal jeg bli flinkere til å blogge. Passe på å gjøre det når lillegutt sover. Det skal jeg nok klare!

    Håper du får en fin dag!

  • Graviditeten

    12 dager igjen

    Har jeg ikke følt på at tiden går sakte før, så gjør jeg det nå. Merker jeg er veldig utålmodig om dagen. Nå vil jeg bare føde, og bli ferdig med det.  Men det er enda 12 dager igjen til termin. Nå vil jeg at Nicklas skal komme til verden. Få en ny start på livet. Jeg er så spent. Det kommer nok til å bli veldig slitsomt i starten, men så går det nok seg til etterhvert. Det blir rart å bli mamma for første gang. Jeg skal faktisk ta meg av ett barn. Ett barn jeg har vært med å produsere. Det er så mange tanker som surrer oppi hodet mitt. Mest nysgjerrige spørsmål om hvordan alt vil gå. Jeg er ikke i tvil om at jeg blir en god mamma. Jeg har ett hjerte av gull, og har alltid vært omsorgsfull, og bryr meg om de rundt meg.

    Det å ha barn er nok mye mer jobb enn jeg tror, men jeg gleder meg veldig. Kommer til å snu hverdagen min totalt på hodet, men det kommer til å bli så verdt det. Jeg bare tar dagene med ro om dagen, ruger og venter på at noe skal skje. Håper ikke jeg går så lenge over termin, for nå er jeg lei av å vente. Nå er jeg lei denne magen.Nå vil jeg ha han ut. Hadde jeg fått kunne velge, så hadde jeg føda i går. Om ikke før også. Men det er det ikke jeg som bestemmer. Han kommer når han er klar, så sant jeg ikke må bli satt igang.

    Merker jeg er veldig sliten om dagen. Jeg sover når jeg kan, og gjør minst mulig. Det blir mange late dager hvor jeg bare slapper av og strikker. Eller så blir det tv titting. Jeg gjør selvfølgelig litt husarbeid når jeg orker det, men merker det er mer slitsomt med alle slike praktiske ting nå enn før.

    Tålmodig skal jeg ihvertfall ikke skryte på meg at jeg er. Jeg er så utålmodig som det går an å bli. Skulle ønske det gikk an å spole frem i tid. Må bare holde ut siste tiden nå. Føles ut som evigheter, men plutselig en dag skjer det noe og da er det i gang.

    Charlotte