Hverdag

Svar på spørsmål

Hadde egentlig lovet dere å svare dere på spørsmålene på søndag, men pcen ville ikke samarbeide når jeg satt og skrev. Teksten forsvant, og jeg måtte begynne flere ganger på nytt. Derfor fant jeg ut at det bare var å gå å legge seg, og prøve igjen senere. Nå har jeg endelig fått somlet meg til å svare på spørsmålene.

Kommer du til å begynne å røyke igjen?
Jeg har ikke noe lyst til å starte å røyke igjen, men man vet jo aldri. Det beste er jo om jeg klarer å holde meg unna med tanke på min kommende sønn. Jeg ønsker jo at han skal vokse opp i ett røykfritt hjem. Nå har jeg klart meg lenge uten røyk, og jeg kommer til å fortsette med det.

Hva tenker du om amming?
Amming er noe jeg absolutt håper at jeg får til. Jeg merker det at puppene har blitt større. Jeg har også så vidt prøvd å klemme litt, for å se om det kommer noe ut. Det kommer blankt væske ut av puppene, så jeg tror kanskje at det kommer melk i dem nærmere fødselen.  Det beste hadde vært om jeg fikk til amminga, men det er sånt man bare ta som det kommer.

Har du noen fødsels ønsker eller plan for fødsel? Hvordan kommer du deg til sykehuset? Gruer du deg til å føde?
Jeg håper på vanlig vaginal fødsel, og satser på at det er det det blir også. Jeg har ihvertfall ikke hørt noe annet så langt. Men man vet jo aldri hva som skjer når ting begynner å skje. Eller så tenker jeg det at jeg bare må ta fødselen som det kommer. Ingen fødsler er like. Jeg kommer også til å være der så lenge som mulig, og så lenge jeg føler jeg trenger det. Jeg ønsker å komme ordentlig i gang med amming osv før jeg reiser hjem. Jeg har søkt om forlenget barseltid, og får nok det. Men man blir jo ikke kastet ut heller, så man kan være så lenge man selv ønsker.  Jeg gruer meg litt til å føde, men ikke veldig. Det kommer nok til å gjøre veldig vondt når riene står på, og det står på som verst. Min mamma skal være med meg på fødselen, så hun skal jeg ringe når noe skjer.  Veldig glad for at hun ønsker å bli med meg. Hun gleder seg like mye som meg – om ikke mer.

Skal du samsove?
Ja, det kommer jeg til å gjøre. Jeg har babynest som han kommer til å ligge i ved siden av meg i. Jeg tror at samsoving bare er bra, for små babyer trenger mye nærhet og kos når de er små.

Hva har vært best, og hva har vært verst med svangerskapet?
Alt i alt så har jeg hatt ett kjempefint svangerskap. Jeg skal overhode ikke klage, for det er mange som har hatt mye verre svangerskap enn det jeg har hatt. Svangerskapet startet med mye kvalme og oppkast hvor jeg levde på frukt og kjeks. Når det gikk over, så var det å gå over til ordentlig middag og brød til frokost. Jeg har alltid hatt litt plager underveis gjennom hele svangerskapet, men allikevel holdt meg i ganske god form. Jeg har hatt litt bekkenløsning, men det varte bare i 2-3 dager på det verste. Den verste plagen jeg har hatt under hele svangerskapet er halsbrann. Det er seriøst noe av det verste som finnes her i verden. Det er så utrolig ubehagelig. Ikke noe godt i det hele tatt.

Så tilbake til spørmsmålet – det beste har vært at det har gått så bra, og så utrolig fort. Det verste må ha vært halsbrannen!

Har du alt du trenger til babyen kommer?
Ja, alt er klart. Nå bare går jeg og ruger den siste tiden, og håper at Nicklas kommer til verden snart.

Hva har du pakket i fødebagen?
Det har seg sånn at jeg har søkt om forlenget barseltid, så jeg kan være der så lenge jeg ønsker. Det kan man forsåvidt uansett. Både jeg og jordmor har vært i kontakt med fødeavdelingen, for jeg ønsker å være der lenge nok til at jeg føler meg trygg nok til å reise hjem. Jeg ønsker å komme ordentlig i gang med amminga, og få hjelp til andre ting jeg lurer på før jeg reiser hjem. Har derfor pakket ned en del klær, både til meg og Nicklas. Jeg tenkte jeg skulle lage ett eget innlegg om hva jeg har i fødebagen!

Har du noe kontakt med barnefar? I så fall, har han endret mening om det å ha kontakt med barnet? Og kommer det til å bli noe barnebidrag fra han?
Når jeg pratet med barnefaren når jeg ble gravid i sommer, så var han veldig klar på det at han ønsker, verken kontakt med meg eller barnet. Men det er ikke lenge siden jeg fikk en sms fra han. Han lurte på hvordan det gikk. Jeg svarte, men så ble det stille. Jeg er veldig usikker på om jeg skal føre han opp som barnefar nå, og kreve barnebidrag. Egentlig så fortjener han å betale barnebidrag siden han har vært med på moroa, men setter jeg han opp som barnefar og skal kreve barnebidrag så kan han komme senere og kreve omsorg med Nicklas. Det ønsker jeg ikke. Ønsker han å stille opp, så får det skje fra starten av eller så blir det ingenting. Derfor er det både fordeler og ulemper ved dette. Jeg må tenke litt mer over saken, så får jeg se hva det ender opp med.

Har du kommet noe lenger i prosessen om å finne ut hva du vil bli?
Nei, det har jeg ikke. Det å finne noe man ønsker å jobbe med er vanskelig. Det er ett evig kapittel for seg selv. Jeg har jo mange interesser og en del gode kvaliteter, så saken er det at jeg må bare finne ut hva jeg kan drive med som gjør at jeg får brukt det jeg kan til noe. Jeg har alltid sett opp til folk som starter for seg selv, og som er gründere. Det er også en drøm jeg sitter med. Å starte opp noe for meg selv. Men jeg finner liksom aldri ut av hva det skal være. Eller så liker jeg veldig godt å jobbe foran pcen. Jeg synes salg og markedsføring er spennende. Har lyst til å lære meg å lage god kaffe, og ta ett barista kurs, så kanskje er det cafë jeg skal prøve å jobbe på. Jeg får konsentrere meg om å bli mamma først, så får jeg heller ta det med jobb senere.

Håper du likte svarene mine! Er det noe du lurer på, så er det bare å legge igjen spørsmålene i kommentarfeltet, så svarer jeg på de neste uke.

Charlotte

4 Comments

  • Mor til 2

    Altså du kan føre han opp som far og kreve barnebidrag og fortsatt ha 100% omsorg for barnet. Om han kommer senere i tid og skal kreve omsorg så vil han ikke få dt, men Kanskje samvær ja. Syns fortsatt du skal kreve barnebidrag når han var med på moroa selv. Forstår meg ikke på menn som er med å lager ett lite vakkert barn men løper fra det. Hærregud, vet de egentlig hva de går glipp av ? Tenk å gå rundt å vite at man er far, men ikke vil ha noe med barnet å gjøre. Det er da ikke barnet sitt feil og når barnet blir eldre og finner ut at far ville ikke ha han. Uff nei har ikke ord jeg ..

    • frklotte92

      Jeg har ikke de opplysningene jeg trenger, så det blir litt vanskelig å føre han opp. Blir en litt lang vei å gå hvis jeg skal skrive han opp, for da må jeg ordne med DNA test. Nei, forstår meg ikke alltid på menn selv. Noen er rett og slett drittsekker…

  • Mor til 2

    Det er nok med navn og etternavn så finner folkeregistrert eller nav ut resten. Med min nummer to var det slik at jeg ikke viste alt om faren annet enn navn. Ikke hadde jeg tlf nummer en gang? litt flaut. Men ja. De fant dt ut og han fikk brev i posten. DNA test er ikke noe stort. Altså nav er veldig flinke med sånt. Ja det er en lang og treg prosess. Men alt ordner jo seg tilslutt. Trengte ikke en gang å møte barnefar for å ta både DNA test eller søke barnebidrag.

    • frklotte92

      Det er jo veldig bra! Da er det kanskje ikke så mye jobb med det som jeg ser for meg. Han fortjener jo å betale barnebidrag. Han har jo tross alt vært med på moroa, og synes jeg er litt for snill hvis han slipper unna. Kanskje jeg må revurdere det, og heller sette han opp allikevel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *