Tanker og meninger

Den store kjærligheten

Ofte skrur jeg på en romantisk film. Det er så koselig å se på. Se hvor lykkelige de er. Se kjærligheten blomstrer. Hvor forelska de er i hverandre. Se de gå hånd i hånd. Smile. Kysse. Elske. Rett og slett det perfekte kjærlighetslivet mellom to personer alle drømmer om.

Jeg blir så fryktelig misunnelig. Jeg har enda ikke funnet den store kjærligheten. Selv om jeg er ganske sikker på at ingen kjærestepar er perfekte. Alle møter oppturer og nedturer i ett forhold.

Jeg har vært så utrolig uheldig når det gjelder gutter/menn tidligere, og nå orker jeg faktisk ikke bruke så mye energi på gutter/menn lenger. Orker ikke lete etter kjærligheten lenger. Lar den heller komme til meg når jeg minst venter det. Mine tidligere kjærester har enten vært kriminelle, eller så har det vært noe annet som feiler dem. Det har kanskje litt med at når man selv har slitt en del psykisk, så har man lett for å finne noen andre som også gjør det. Jeg vet ikke.

Har jeg vært uheldig fordi jeg har møtt de på nett? Jeg trodde alle fant seg kjæreste på nett nå for tiden i dagens teknologiske verden. Alt skjer jo via sosiale medier. Kanskje tar jeg feil. Kanskje har jeg rett.

Jeg orker ikke bruke tid og energi på å finne Mr Right, men håper jo selvfølgelig at han dukker opp snart. Jeg har så lyst på en kjæreste som jeg kan slå meg til ro med. En jeg kan ha det bra sammen med, og som kan godta meg for den jeg er. En jeg kan elske, og som elsker meg.

Egentlig er ikke mannfolk ett tema for meg nå heller. Føler jeg har nok med meg selv, og lille Nicklas som snart kommer til verden. Når han kommer blir det fullt fokus på han. Kjærligheten får komme når den kommer.

Jeg håper at Mr Right dukker opp når jeg minst venter det. Jeg er sikker på at han finnes der ute ett sted. Misunner dere alle som har kjæreste. Dere er heldige. Men – egentlig er ikke singellivet så aller verst heller, altså.

Charlotte 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *